I 2015 rangerte Lonely Planet Preikestolen som nummer 1 på listen over “de mest fantastiske utsiktsplattformene” i verden. Hvert år vandrer omtrent 300 000 mennesker fra hele verden den 4 kilometer lange stien opp til Preikestolen. Les om historien her.

Hvordan ble Preikestolen dannet?

For å kjenne historien til denne berømte fjellformasjonen må vi vite hvordan selve fjorden ble dannet. For noen millioner år siden var Lysefjorden bare en elvedal, skapt av bekker og elver som eroderte gjennom et gammelt slettelandskap. Gjennom en rekke istider, som strakte seg over en tidsperiode på 1-2 millioner år, ble dalen skåret ut av isbreer i bevegelse og forvandlet til sin nåværende dype U-form. 

For 10 000 år siden var den siste istiden over, og de massive isbreene smeltet bort og etterlot seg en dyp dal. På slutten av dalen nådde en vegg av akkumulert isbreavfall – en såkalt morene – høyt. På grunn av all issmeltingen på global skala steg imidlertid havnivået. Havet brøt til slutt gjennom endemorenen og oversvømmet dalen, noe som resulterte i det vi kaller en fjord. På det dypeste når bunnen 457 meter under dagens havnivå. Ved Lysefjordens munning, der endemorenen fortsatt ligger, er fjorden bare 13 meter dyp. 

Uten isen som dekket landskapet, mistet fjellene i fjorden støtten sin og ble ustabile. Etterfølgende vintre førte til at mange fjellsider sprakk opp under frostskader, noe som brakk løs hele deler og sendte store mengder stein som styrtet i havet. De tre sidene som utgjør Preikestolens fjellformasjon ble splittet av da tre store sprekker ga etter. Steinskredene formet fjellet og etterlot Preikestolen i sin nåværende form. 

Morsomt faktum – parkeringsplassen ved startstedet for stien er bygget på en isbremorene. Når du går opp de første bakkene, legg merke til de store steinblokkene som ligger langs stien. Se for deg de massive kreftene som er i arbeid når isbreer dytter steiner over landskapet, som et barn som leker med klinkekuler!

Oppdagelse

Ifølge historiene ble Preikestolen oppdaget i 1896, da banksjef Thomas Peter Randulff fra Stavanger seilte på Lysefjorden som passasjer på dampbåten Oscar II. Randulff la merke til en markant fjellformasjon som stakk ut fra granittveggen på de nordlige klippene. Kaptein Hana kjente igjen formasjonen. Han forklarte hvordan klippen så ut som bladet på en trehøvel og derfor ble kalt “Hyvlatånå” på den lokale dialekten. Som aktivt medlem i Den Norske Turistforening bestemte Randulff seg for å bli den første som gikk til topps. Med seg hadde han en venn, revisor Ole Hausken. 

Det fantes ingen veier i området på den tiden, så de måtte starte ved havnivå. Etter å ha klatret opp langs en bekk og rundt en innsjø, nådde de gårdshuset Vatne, som lå der det nå er startstedet for stien. (Morsomt faktum: gårdshuset finnes fortsatt, og man kan sove der.) Enken som drev gården hadde ikke hørt om noen fjellformasjon kalt Preikestolen, men hennes to sønner, Elling og Guttom, var ivrige etter å hjelpe herrene med å finne den. De trengte hjelp fra en annen lokalbefolkning, Fredrik Bratteli, som bodde på Neverdalen gård – nå forlatt, for å finne fjellformasjonen. Utsikten var fantastisk! I dag, mer enn 120 år etter oppdagelsen, reiser folk fortsatt fra hele verden for å bli imponert over naturen og ta det samme bildet Randulff tok av Elling, Guttorm og Ole tilbake i 1896. Selve utsikten har ikke endret seg mye, men mye annet har…

De første turistene

Tidlig på 1900-tallet syntes de første turistene som besøkte det som nå het Preikestolen, det var en lang og vanskelig tur. I 1920 innredet Stavanger Vandrelag tre rom på Vatne gård, slik at folk kunne overnatte. Nabogården Torsnes gård ble en ’turiststasjon‘ i 1925 og var i drift frem til 1960-tallet. På 1920-tallet rapporterte Vatne og Torsnes omtrent 100 gjester årlig. I 1921 ble stien mellom Vatne og Preikestolen merket, noe som økte antallet turgåere ytterligere. Overnatting for gjester var en kjærkommen inntektskilde for lokalbefolkningen, ettersom livet på en gård var hardt.

Preikestolen Lodge

Etter hvert som antallet besøkende økte ytterligere, ble det behov for bedre tilrettelegging. Stavanger Vandrelag tilegnet seg Vatne gård i 1946 og åpnet “Preikestolhytta betyr hytte eller losji) i 1949. Byggingen var en sann prestasjon. For å få transportert inn alle materialene måtte det bygges en steinkai på havnivå. Fra dette stedet, kalt Refså, ble det anlagt en taubane for å heise alle varene opp 240 meter. Taubanen endte ved Refsvatnet, hvor båter ble brukt til å frakte alt utstyr til den andre siden. En trikkebane ble bygget den siste strekningen. Byggmestere hentet tømmer fra de omkringliggende skogene, saget på et provisorisk sagbruk nær innsjøen. Denne ruten fra havnivå til gården lignet godt på ruten Randulff hadde tatt fire tiår tidligere. 

Preikestolhytta ble flaggskipet til den lokale turforeningen, med en imponerende (på den tiden) kapasitet på 44 senger. I 1961 ble det anlagt en vei fra Jøssang – nær Jørpeland – til Preikestolhytta. Selv om det nå ble mulig å vandre Preikestolen på bare én dag, fylte den fortsatte økningen i besøkstallene fortsatt opp sengene.

Turistutvikling: økt behov for besøks- og naturforvaltning

Fra 1960-tallet økte besøkstallet jevnt og trutt hvert år, opp til 50 000 på 1990-tallet. Denne utviklingen ga opphav til nye spørsmål: hvem var ansvarlig for sikkerheten, og hvordan kunne en bærekraftig utvikling i området sikres? Ideen om å bygge en heis fra havnivå til Preikestolen forårsaket en opphetet debatt. Lokalbefolkningen så behovet for en mer langsiktig tilnærming. I 1992 vedtok Rogaland fylkesting en arealbruks- og forvaltningsplan for den stadig mer berømte fjellformasjonen. Et år senere, Stiftelsen Preikestolen ble etablert. Denne ideelle organisasjonen, der de lokale kommunene og grunneierne er representert, har fortsatt ansvaret for den daglige driften av parkeringsplassen og stien. En av hovedoppgavene til Stiftelsen Preikestolen er å overvåke besøkstall og atferd, samt planlegge og gjennomføre tiltak for å sikre at gjestene får en hyggelig og trygg opplevelse, uten at det går på bekostning av naturressursene i området. 

På 1990-tallet ble det gjort flere investeringer i infrastruktur. Fra 1993–1996 herdet og utvidet lokale gründere stien med steiner fra området for å gjøre det enklere å gå og forhindre erosjon. Veien og parkeringsplassen ble utvidet flere ganger, og toalett- og informasjonsfasilitetene ved startstedet ble forbedret.

Inngangen til det 21. århundre – ytterligere forbedringer

I 2004 besøkte rundt 75 000 turgåere Preikestolen. På grunn av en akselererende økning i digital jungeltelegrafen, medieoppmerksomhet og besøkende som deler sine bilder og opplevelser på sosiale medier, har besøkstallene økt ytterligere. I 2018 besøkte ca. 300 000 turgåere Preikestolen. 

I 2008 åpnet den nye Preikestolen fjellstue dørene. Bygningens konsept, designet av det norske arkitektfirmaet Helen & Hard, er basert på å omfavne de naturskjønne omgivelsene, med fokus på et nært samspill med naturen. Preikestolen fjellstue ble utviklet som en miljøvennlig hytte, en del av det lokale Norske Treprosjektet. Den vant en nasjonal arkitekturpris i 2009. Lodgens restaurant og de førsteklasses hotellrommene gir vakker utsikt over Refsvatnet og de omkringliggende fjellene. 

For å sikre sikkerheten og bærekraften på og rundt stien ble sherpaer fra Nepal bedt om å forbedre stien. Fra 2013 til 2018 har store deler av stien blitt herdet. Flere bratte partier har blitt ryddet for store steinblokker og andre hindringer. De håndlagde granittrappene som sherpaene har satt opp, gjør det enklere og tryggere å vandre. Lokale tømrere ble hentet inn for å bygge trebroer på utsatte steder. 

Stiftelsen Preikestolen har også flere betalte og frivillige ansatte som overvåker sikkerhet og sanitærforhold langs stien. Det er et nært samarbeid med Norsk Folkehjelp (eller Norsk Folkehjelppå norsk), som blant annet driver frivillig ambulansetjeneste og fjellredningstjeneste. Deres lokale avdeling, Strand og Forsand, I tillegg til de frivillige er det rundt 100 frivillige som jobber på standby-basis. De er klare til å rykke ut døgnet rundt - hver dag hele året.

Preikestolen – et internasjonalt ikon året rundt!

Preikestolen har vært åsted for utallige medie- og PR-stunts. Den siste og kanskje mest kjente ‘hendelsen’ på Preikestolen har vært innspillingen av noen av de mest actionfylte scenene fra den nyeste filmen Mission Impossible, med Tom Cruise i hovedrollen.

Morsomt faktum – visste du at 2000 filmelskere gikk opp i mørket for å oppleve den norske premieren på ‘Mission Impossible 6 – Fallout’ på selve Preikestolen?
Les mer om Mission Impossible på Preikestolen her.

Preikestolen har ikke bare blitt den mest populære turen i Norge – den er virkelig et internasjonalt ikon som tiltrekker seg besøkende fra hele verden. I de travle sommermånedene (spesielt juli og august) har dette ført til noe trengsel på dager med høy trafikk, spesielt i helger med fint vær.

Ledelsen og det daglige personalet ved Stiftelsen Preikestolen fortsetter å utvikle tiltak for å motvirke de negative konsekvensene av forsøpling og presset på naturressursene. Eksempler på nåværende og fremtidige prosjekter inkluderer gjenåpning av den gamle Refså-kaien og stien til Vatne, og etablering av et besøkssenter. En viktig del av strategien for å håndtere økt interesse er å tilrettelegge for besøkende som kommer utenom sommersesongen. Siden 2018 har parkeringsplassen og fasilitetene ved stistart vært i drift hver dag hele året. 

Mens det på sommerdager kan være opptil 7000 turgåere på Preikestolen, er det på de fleste vinterdager mindre enn 100 turgåere som besøker vårt nasjonale turikon. 

Vandring om vinteren krever mer research, forberedelser og utstyr.
Du kan lese mer om det her.

Hva betyr Preikestolen?

Det norske navnet Preikestolen består av to ord: “Preike” og “stol”. “Preike” betyr 'å forkynne', og ‘stol” betyr ‘stol’. Så, bokstavelig oversatt, Preikestolen betyr ‘Predikantens stol’. Det riktige engelske ordet for det nordmenn kaller en ‘predikantens stol’ er en prekestol. En prekestol er en hevet tribune for kristne predikanter. En tradisjonell kristen prekestol rager godt over kirkegulvet, noe som representerer en god metafor for Preikestolen, som ruver 604 meter over Lysefjorden. 

Når du gjør research, vil du finne det engelske navnet ‘Pulpit Rock’ mange steder. Vi foretrekker å bruke det riktige lokale navnet: Preikestolen.

Vil Preikestolen falle sammen?

Mange besøkende legger merke til sprekken som krysser platået på toppen av Preikestolen, og de kan bekymre seg for at fjellformasjonen vil rase ned. Du kan være trygg på at det er trygt å gå på Preikestolen – husk at du bør ta forholdsregler og alltid være oppmerksom når du nærmer deg kanten, slik man bør når man nærmer seg en bratt klippe. Geologer har foretatt regelmessige målinger siden 1990-tallet. En fersk rapport med tittelen ’Stabilitetsanalyse av Preikestolen‘ av Katrine Mo, publisert i 2018 ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), konkluderte med at Preikestolen er trygg.

Bergformasjonen består av de svært solide bergartene granitt og gneis. Målinger har vist at sprekken ikke går helt gjennom Preikestolen, og at den ikke utvider seg.

Når det er sagt – ingenting varer evig. I en fjern fremtid må også Preikestolen gi etter for erosjon og tyngdekraft. Legender sier at Preikestolen vil falle i havet den dagen syv brødre gifter seg med syv søstre, når bryllupsfølget ror gjennom fjorden på vei til kirken.