I 2015 rangerte Lonely Planet Preikestolen som nummer 1 på sin liste over “de mest fantastiske utsiktsplattformene” i verden. Hvert år vandrer rundt 300 000 mennesker fra hele verden den 4 kilometer lange stien opp til Preikestolen. Les om dens historie her.

Hvordan ble Preikestolen dannet?

For å kjenne historien til denne berømte fjellformasjonen må vi vite hvordan selve fjorden ble dannet. For noen millioner år siden var Lysefjorden bare en elvedal, skapt av bekker og elver som eroderte gjennom et gammelt slettelandskap. Gjennom en rekke istider, som strakte seg over en tidsperiode på 1-2 millioner år, ble dalen skåret ut av isbreer i bevegelse og forvandlet til sin nåværende dype U-form. 

For 10 000 år siden var den siste istiden over, og de enorme isbreene smeltet bort og etterlot seg en dyp dal. I enden av dalen raget en vegg av akkumulert breelvmateriale - en såkalt morene - høyt opp. Men på grunn av all issmeltingen på verdensbasis steg havnivået. Havet brøt til slutt gjennom endemorenen og oversvømte dalen, og resultatet ble det vi kaller en fjord. På det dypeste når bunnen 457 meter under dagens havnivå. Ved Lysefjordens munning, der endemorenen fortsatt ligger igjen, er fjorden bare 13 meter dyp. 

Uten isen som dekket landskapet, mistet fjellene i fjorden sin støtte og ble ustabile. Flere vintre på rad førte til at mange fjellsider sprakk opp under frostskadene, hele fjellpartier brakk av og store mengder stein styrtet i havet. De tre sidene som utgjør Preikestolens fjellformasjon, ble splittet av da tre store sprekker ga etter. Fjellskredene formet fjellet, og Preikestolen fikk den formen den har i dag. 

Morsomt nok er parkeringsplassen ved stien bygget på en morenemasse fra istiden. Når du går de første bakkene, legger du merke til de store steinblokkene som ligger langs stien. Forestill deg de enorme kreftene som var i sving da isbreene skjøv steinene utover landskapet, som et barn som leker med klinkekuler!

Oppdagelse

Ifølge historiene ble Preikestolen oppdaget i 1896, da banksjef Thomas Peter Randulff fra Stavanger seilte på Lysefjorden som passasjer på dampbåten Oscar II. Randulff la merke til en markant fjellformasjon som stakk ut fra granittveggen på de nordlige klippene. Kaptein Hana kjente igjen formasjonen. Han forklarte hvordan klippen så ut som bladet på en trehøvel og derfor ble kalt “Hyvlatånnå” på den lokale dialekten. Som aktivt medlem i Den Norske Turistforening bestemte Randulff seg for å bli den første som gikk til topps. Med seg hadde han en venn, revisor Ole Hausken. 

Det fantes ingen veier i området på den tiden, så de måtte starte på havnivå. Etter å ha klatret opp langs en bekk og rundt en innsjø, kom de til gården Vatne, som lå ved det som i dag er startpunktet for stien. (Gøy: Gården eksisterer fortsatt, og man kan overnatte der.) Enken som drev gården hadde ikke hørt om noen fjellformasjon som het Preikestolen, men hennes to sønner, Elling og Guttom, var ivrige etter å hjelpe herrene med å finne den. De trengte hjelp av en annen lokal innbygger, Fredrik Bratteli, som bodde på Neverdalen gård, som nå er nedlagt, for å finne steinformasjonen. Utsikten var fantastisk! I dag, mer enn 120 år etter oppdagelsen, reiser folk fortsatt fra hele verden for å la seg imponere av naturen og ta det samme bildet som Randulff tok av Elling, Guttorm og Ole i 1896. Utsikten i seg selv har ikke forandret seg så mye, men mye annet har...

De første turistene

På begynnelsen av 1900-tallet opplevde de første turistene som besøkte det som i dag heter Preikestolen, at det var en lang og vanskelig tur. I 1920 innredet Stavanger Turistforening tre rom på Vatne gård, slik at folk kunne overnatte der. Nabogården Torsnes gård ble ’Turiststasjon‘ i 1925 og var i drift frem til 1960-tallet. På 1920-tallet hadde Vatne og Torsnes ca. 100 gjester årlig. I 1921 ble stien mellom Vatne og Preikestolen merket, noe som økte antallet turgåere ytterligere. Overnattingstilbudet var en kjærkommen inntektskilde for lokalbefolkningen, ettersom livet på en gård var hardt.

Preikestolen Lodge

Etter hvert som besøkstallet økte ytterligere, ble det behov for bedre tilrettelegging. Stavanger Turistforening overtok Vatne gård i 1946, og åpnet “Preikestolhytta” (hytte betyr hytte eller losji) i 1949. Byggingen var en sann prestasjon. For å få fraktet inn alle materialene måtte det bygges en steinkai på havnivå. Fra dette stedet, kalt Refså, ble det bygget en kabelbane for å heise alt godset opp 240 høydemeter. Taubanen endte ved Refsvatnet, der det ble brukt båter for å få alt utstyret over til motsatt bredd. Det siste stykket ble det bygget en trallebane. Tømmeret ble hentet fra skogene rundt og saget på et provisorisk sagbruk nær vannet. Denne ruten fra havnivå til gården tilsvarte i stor grad den ruten Randulff hadde tatt fire tiår tidligere. 

Preikestolhytta ble flaggskipet til den lokale turforeningen, med en imponerende (på den tiden) kapasitet på 44 sengeplasser. I 1961 ble det anlagt vei fra Jøssang - nær Jørpeland - til Preikestolhytta. Selv om det nå ble mulig å gå Preikestolen på bare én dag, fylte det stadig økende besøkstallet opp sengeplassene.

Turistutvikling: økt behov for besøks- og naturforvaltning

Fra 1960-tallet økte besøkstallet jevnt og trutt hvert år, opp til 50 000 på 1990-tallet. Denne utviklingen førte til nye spørsmål: Hvem hadde ansvaret for sikkerheten, og hvordan kunne man sikre en bærekraftig utvikling i området? Ideen om å bygge en heis fra havnivå til Preikestolen skapte en opphetet debatt. Lokalsamfunnet så behovet for en mer langsiktig tilnærming. I 1992 vedtok Rogaland fylkeskommune en areal- og forvaltningsplan for den stadig mer berømte fjellformasjonen. Et år senere ble den vedtatt, Stiftelsen Preikestolen ble etablert. Denne ideelle organisasjonen, der de lokale kommunene og grunneierne er representert, har fortsatt ansvaret for den daglige driften av parkeringsplassen og stien. En av hovedoppgavene til Stiftelsen Preikestolen er å overvåke besøkstall og atferd, samt planlegge og gjennomføre tiltak for å sikre at gjestene får en hyggelig og trygg opplevelse, uten at det går på bekostning av naturressursene i området. 

På 1990-tallet ble det gjort flere investeringer i infrastruktur. I perioden 1993-1996 herdet og utvidet lokale entreprenører stien med stein fra området for å gjøre den lettere å gå og for å hindre erosjon. Veien og parkeringsplassen ble utvidet flere ganger, og toalett- og informasjonsfasilitetene ved stiens startpunkt ble forbedret.

På vei inn i det 21. århundre - ytterligere forbedringer

I 2004 besøkte rundt 75 000 turgåere Preikestolen. På grunn av en akselererende økning i digital jungeltelegrafen, medieoppmerksomhet og besøkende som deler sine bilder og opplevelser på sosiale medier, har besøkstallene økt ytterligere. I 2018 besøkte ca. 300 000 turgåere Preikestolen. 

I 2008 åpnet den nye Preikestolen Fjellstue sine dører. Bygget er tegnet av det norske arkitektfirmaet Helen & Hard, og konseptet er basert på å omfavne de naturskjønne omgivelsene, med fokus på et nært samspill med naturen. Preikestolen Mountain Lodge ble utviklet som en miljøvennlig lodge, som en del av det lokale Norwegian Wood-prosjektet. Den vant en nasjonal arkitekturpris i 2009. Lodgens restaurant og de førsteklasses hotellrommene har vakker utsikt over Refsvatnet og de omkringliggende fjellene. 

For å sikre sikkerheten og bærekraften på og rundt stien ble sherpaer fra Nepal bedt om å forbedre stien. Fra 2013 til 2018 har store deler av stien blitt herdet. Flere bratte partier har blitt ryddet for store steinblokker og andre hindringer. De håndlagde granittrappene som sherpaene har satt opp, gjør det enklere og tryggere å vandre. Lokale tømrere ble hentet inn for å bygge trebroer på utsatte steder. 

Stiftelsen Preikestolen har også flere lønnede og frivillige medarbeidere som overvåker sikkerhet og sanitærforhold langs stien. Det er et tett samarbeid med Norsk Folkehjelp (eller Norsk Folkehjelppå norsk), som blant annet driver frivillig ambulansetjeneste og fjellredningstjeneste. Deres lokale avdeling, Strand og Forsand, I tillegg til de frivillige er det rundt 100 frivillige som jobber på standby-basis. De er klare til å rykke ut døgnet rundt - hver dag hele året.

Preikestolen - et internasjonalt ikon året rundt!

Preikestolen har vært åsted for utallige medie- og PR-stunts. Den siste og kanskje mest kjente ‘happeningen’ på Preikestolen har vært innspillingen av noen av de mest actionfylte scenene i den siste delen av Mission Impossible, med Tom Cruise i hovedrollen.

Visste du at 2000 filmelskere gikk opp i mørket for å overvære norgespremieren på ‘Mission Impossible 6 - Fallout’ på selveste Preikestolen?
Les mer om Mission Impossible på Preikestolen her.

Preikestolen har ikke bare blitt Norges fottur nummer 1 - den er virkelig blitt et internasjonalt ikon som tiltrekker seg besøkende fra hele verden. I de travle sommermånedene (særlig i juli og august) har dette ført til en viss trengsel på de travleste dagene, spesielt i helgene med fint vær.

Ledelsen og det daglige personalet ved Stiftelsen Preikestolen fortsetter å utvikle tiltak for å motvirke de negative konsekvensene av forsøpling og presset på naturressursene. Eksempler på pågående og fremtidige prosjekter er gjenåpning av den gamle Refsåkaia og stien til Vatne, og etablering av et besøkssenter. En viktig del av strategien for å møte den økte interessen er å legge til rette for besøkende som kommer utenom sommersesongen. Siden 2018 har parkeringsplassen og fasilitetene ved stien vært i drift alle dager hele året. 

Mens det på sommerdager kan være opptil 7000 turgåere på Preikestolen, er det på de fleste vinterdager mindre enn 100 turgåere som besøker vårt nasjonale turikon. 

Vandring om vinteren krever mer research, forberedelser og utstyr.
Du kan lese mer om det her.

Hva betyr Preikestolen?

Det norske navnet Preikestolen består av to ord: “Preike” og “stol”. “Preike” betyr ‘å forkynne’, og “stol” betyr ‘stol’. Så, oversatt bokstavelig, Preikestolen betyr ‘predikantstol’. Det korrekte engelske ordet for det nordmenn kaller en ‘predikantstol’, er pulpit. En prekestol er et oppreist stativ for kristne forkynnere. En tradisjonell kristen prekestol hever seg et godt stykke over kirkegulvet, noe som er en god metafor for Preikestolen, som rager 604 meter over Lysefjorden. 

Når du gjør research, vil du finne det engelske navnet ‘Pulpit Rock’ mange steder. Vi foretrekker å bruke det korrekte lokale navnet: Preikestolen.

Vil Preikestolen falle sammen?

Mange besøkende legger merke til sprekken som krysser platået på toppen av Preikestolen, og de er kanskje redde for at fjellformasjonen skal falle ned. Du kan være trygg på at det er trygt å gå på Preikestolen - men husk at du bør ta forholdsregler og alltid være oppmerksom når du nærmer deg kanten, slik man bør være når man nærmer seg en bratt klippe. Geologer har foretatt regelmessige målinger siden 1990-tallet. En fersk rapport med tittelen ’Stabilitetsanalyse av Preikestolen‘ av Katrine Mo, publisert i 2018 ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), konkluderte med at Preikestolen er trygg.

Fjellformasjonen består av de meget faste bergartene granitt og gneis. Målinger har vist at sprekken ikke går hele veien gjennom Preikestolen, og at den ikke utvider seg.

Når det er sagt - ingenting varer evig. I en fjern fremtid vil også Preikestolen måtte overgi seg til erosjon og tyngdekraften. Sagnet sier at Preikestolen vil falle i havet den dagen 7 brødre gifter seg med 7 søstre, når bryllupsfesten ror gjennom fjorden på vei til kirken.